Søk
  • Heidi Marie Gøperød

Heimar Design på Morten Krogvold Workshop

Oppdatert: april 12

Det er noen dager siden nå, verden så litt annerledes ut og turen for en av Heimarjentene gikk til Vågå.

Denne gangen reiste jeg oppover Gudbrandsdalen med en trygg følelse

om at jeg visste hva jeg gikk til.

Etterhvert som man blir dreven i Morten faget, vet man hvor lite søvn det blir, hvor vondt det gjør når man har sittet på stolen fra morgen til kveld, det blir kanskje riktigere å si at man gruegleder seg litt. Mange av forelesningene avsluttes kl. 23.00 og aldri tidligere enn kl. 22.00, ja om det i det heletatt hendte denne uken.

Det som er fantastisk jo at man får lov til å vie en hel uke til noe man elsker å gjøre, a† man får lov til å utfordre seg til å forflytte seg i lærdom, bo på et hyggelig Vågåhotell. Det er ikke mange hoteller du kan komme til hvor de tiltaler deg ved fornavn, deler ut en klem og ønsker deg varmt velkommen, vel klem ble ikke delt ut i år da...

Morten og staben Tore og Thomas er alltid godt forberedt og vet å løfte oss deltagere til neste nivå - det gjøres gjennom musikk, kunsthistorie, malerier, film, tegning, fotografering og fotografi. Standarden er satt og det forventes at du er fokusert, våken og tilstede. At vi hadde den ære av å ha Jan Jønson, skuespiller og regigør

Jeg vet vel ingen i denne verden som er som Morten, han ønsker så inderlig at vi skal lykkes og utvikle oss innenfor vår egen stemme i fotografiet. Han pøser på med lærdom, kommer med tilbakemeldinger, pusher og pusher for at du skal finne nøklene til ditt neste nivå.



Etter en uke på Vågå er man pumpet med forelesninger og inntrykk, jeg gikk aldri tidligere til sengs enn kl. 03.00, man har lagt ned mye arbeid i bilder som man forhåpentligvis kan ta med hjem i stolthet.

Hele uken jobbes det iherdig mot en fotoutstilling, den produseres etter foreleseningene på kvelden og stilles ut for bygdefolket, men ikke i år....

Vi skulle ha vært hos Brimi på Vianvang også, men ikke i år, Tove Nilsen Skulle holdt foredrag, men dessverre. Godt man har noe å glede seg til, en hel helg med både forfatter Tove Nilsen og fotograf Morten Krogvold kommer.

Uken vi var vekk føles lang, det må være intensiteten, tilstedeværelsen og lite søvn. Vi har brukt hver time og minutt på noe som gir mening, delt opplevelser med likesinnede. At rommet vi jobber i brer om seg med omtanke, et ønske om at hver og en skal lykkes, føles unikt . Erfaringen blir at om vi står sammen og gi hverandre aksept blir vi gode til å være oss selv og troen på det vi gjør.


Det gjorde inntrykk å komme tilbake til Sandefjord og den stillheten som rådet. På kjøkkenbenken her hjemme står et keramikkfat, VÅGÅPRISEN 2020.

Prisen deles ut av Ordføreren i bygda, men ikke i år...... Heidi Marie Gøperød

31 visninger